Tanker om elevers utvikling for å bli kyndige lesere og skrivere

Elever i den norske skolen går gjennom et langt løp for å utvikle sin lese- og skrivekompetanse. Læreplanen setter mål om dette fra første til tiende klasse. Dette videreføres så i læreplanene for den videregående skolen. Det er store ressurser som legges ned i dette arbeidet fra samfunnets side. Elevene gjennomgår mange timer med norsk. Hva kan bidra til å motivere elevene til et slikt langt løp, der det overordnede målet for læringen er rettet mot anvendelse av kunnskapen i samfunnet?

Tidligere tiders motivasjon for å lære seg å lese og skrive kunne basere seg mer på det eldre dannelsesbegrepet fra 1800-tallet. Dette gikk ut på at det var en verdi i seg selv og for utviklingen av egen identitet å sette seg inn i eldre tiders skjønnlitteratur. Situasjonen er for de fleste elever i dag en annen. Atle Skaftun (2009) peker på at de fleste elever i dag ikke motiveres av en slik begrunnelse, da det er andre faktorer som er viktige for elevers identitetsutvikling i dag.  Hvordan kan læreren finne måter å møte elevene der de i dag? Mye har forandret seg på kort tid når det gjelder tekstlig informasjon og skrift. Mange nye sjangere har dukket opp. Elevenes verden er eksempelvis i økende grad basert på bruk av sosiale medier for kommunikasjon. Sylvi Penne (2010) peker på at gapet mellom det språket elevene møter hjemme og det krav til tekstkompetanse de møter på skolen kan være stor. Ta eksempelvis bruk av forkortelser og uttrykk ved sms-meldinger. Sms-meldinger brukes mye av de fleste elever i dag. Mange av måtene å skrive disse meldingene på har utviklet seg for å få mest mulig informasjon inn på minst mulig plass. Mange av uttrykkene og forkortelsesformene som brukes innen denne sjangeren vil bli direkte feil i et skriftlig arbeid i skolens norskfag. 

  

bilde: Nationaal Archief         

CC-lisens via flickr.com         

Hvordan kan lærere bruke metoder i litteraturundervisningen for å utvikle elevenes tekstkompetanse, slik at de kan bli gode skrivere og lesere ut fra skolens læreplan? Bruk av undervisningsmetoder som tar inn elevens erfaring ved bruk av skrift og språk i hverdagslivet, for så å relatere dette til skolens krav om utvikling av tekstkompetanse, vil her kunne være en metode læreren kan benytte. Et mål i læreplanen i norsk for 10. klasse er at elevene etter 10. årstrinn skal kunne ”vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst”. Eksempelvis kunne elevene her fått i oppgave å jobbe med å kartlegge hvilke uttrykk de bruker når de skriver sms og finne forskjeller og likheter i denne måten å skrive på sett opp mot måter å uttrykke seg på i en norsk stil. Slik kunne man øke deres bevissthet om egen skriving og hvordan ulike sjangre krever ulik skrivekompetanse. En slik bevisstgjøring vil kunne hjelpe elevene til å opparbeide kompetanse til å vurdere egne tekster og skriveutvikling. 

 

Det er i forhold til dette tenkte oppgaveeksempelet viktig at læreren er inne og veileder elevene underveis. Det blir her viktig at læreren hjelper til i forhold til avgrensing og at læreren bruker sin skrivekompetanse (literacy) til å veilede elevene i hva som ville være en god måte å uttrykke seg på i en norsk stil. Læreren bør vise elevene eksempler på oppgaver som viser en god skrivekompetanse i norsk stil. Videre vil læreren kunne vise elevene ulike eksempler på andre sjangre og stiler. Kanskje også fra andre fag for således å øke elevenes bevissthet om hva som vil kunne regnes som en god skrivekompetanse i like fag og sjangere. Slik kan elevene bevisstgjøres på at det finnes ulike skrivekulturer innen de ulike fagene og sjangrene. 

 

Skrivekompetanse er et sammensatt begrep som inneholder mange ulike ferdigheter og bruksområder. Det er viktig at elevene kan kjenne at det er relevant for dem å få en bred skrive- og lesekompetanse for å kunne uttrykke seg innen flere områder. Ved at deres hverdagslige måte å kommunisere på skriftlig tas inn som en relevant erfaring og kunnskap om skrive- og lesekompetanse, vil dette kunne bidra til en opplevelse hos elevene om at dette er noe som angår dem. Dette vil kunne virke motiverende for elevene. Således vil det å begynne og utforske områder som er mindre kjent fra hverdagen, som eksempelvis litteratur fra tidligere tider, kunne fortone seg mer interessant. Å kunne gå inn i bøker for å utforske hva som tematiseres om menneskelivet vil kunne være en rik kilde til utvikling av den enkelte elev. Da må imidlertid elevene kjenne at det som står der er relevant for ting de opplever selv i sitt liv. En metode læreren kan benytte her, er å gi elevene i oppgave å reflektere rundt temaer fra eget liv og se dette i lys av hvordan mennesker fra tidligere tider har reflektert rundt slike temaer.  Slik vil elevene kunne finne frem til forskjeller og likheter mellom sitt og andres syn. Dette kan igjen øke deres reflekterende kompetanse og mulighet til å argumentere for sitt eget syn på ulike temaer, ved å ta stilling til ulike synspunkter på hva det vil si å være et menneske. Faren ved slike oppgaver vil kunne være at de blir for brede og uoversiktlige for elevene slik at de står i fare for å enten ikke makte oppgaven eller utforme den for mye ut fra forenklede synspunkt. Her vil læreren kunne bidra til å hjelpe elevene med å avgrense temaet og hjelpe dem til å bygge opp en grundig argumentasjon for sitt syn på saken.

Når læreren skal gjøre en vurdering av elevenes arbeid, må læreren alltid ha i bakhodet om oppgaven som er gitt kan regnes som et gyldig mål på en gitt kompetanse hos elevene, altså om den er valid. Læreplanen operasjonaliserer i liten grad hva eleven skal kunne vise for å ha nådd ett bestemt mål i læreplanen. Her vil læreren kunne dra god nytte av å ha flere lærerkollegaer å diskutere hva som er gode mål på elevers kompetanse med. Et slikt forum vil være et eksempel på et tolkningsfellesskap. Det at flere lærere også går inn for å vurdere besvarelser fra elevene vil kunne øke reliabiliteten (påliteligheten) av vurderingen. Forskning har vist at tre eller flere bedømmere av en oppgave øker reliabiliteten på vurderingen sammenlignet med en eller to bedømmere. Slik vil man kunne minske grad av skjevheter mellom ulike bedømninger av samme oppgave. Det å redusere skjevheter helt vil ikke kunne være et oppnåelig mål i norsk, da det er et fag som ikke har to streker under svaret, hvis da oppgaven ikke er grammatikk. Samtidig vil det være et ressursspørsmål hvor mange lærere man kan sette til å rette én besvarelse.

Litteratur

Skaftun, Atle (2009): Litteraturens nytteverdi, Bergen: Fagbokforlaget.

Penne, Sylvi (2010): Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole, Oslo: Universitetsforlaget.